Noe å skjule

For noen uker siden våknet vi opp til nyhetene om at arbeidere på fabrikker som produserer klær for H&M jobber under forhold som er mildt sagt jævlige.
Programmet ”Kalla fakta” hadde gjort et godt stykke journalistisk arbeid for å finne frem til fabrikkene som produserer for H&M og for å komme i kontakt med de ansatte på disse fabrikkene.

Regjeringen i Norge kom på banen og inkulderingsminister Thorkildsen kalte inn til møte med H&M Norge for å få svar. Slik jeg har forstått det kom det lite eller intet konkret ut av dette møtet.

Uten at jeg sitter med noen tall på det, så tror jeg nok at H&M ikke har merket noen nedgang i salget etter dette her i Norge. Vi bryr oss rett og slett ikke. Eller, vi bryr oss så lenge det ikke koster så mye penger. Og penger koster det hvis man skal velge et alternativ.

Men hva er egentlig alternativet?

I Norge finnes det en rekke store kjeder som selger klær billig. Og disse har jo ikke ”Kalla fakta” funnet noe dritt på.
Det er kanskje ikke så rart at de ikke har det. Dressmann, BikBok, Cubus, Levis, Urban og Volt er alle en del av noe som heter Varner gruppen.
Varner gruppen nekter å opplyse om hvor de får produsert klærne de lager. De hevder at de ikke kan gjøre dette av konkurransehensyn. 
Jeg tror de ikke vil fortelle oss hvor de får laget klærne til de norske butikkene fordi de har noe å skjule.

Så hva kan du og jeg gjøre?
Jeg har i hvert fall tenkt å spørre en gang for mye neste gang jeg er ute å handler klær.
La oss sammen utøve det som for mange har blitt et fremmedord; FORBRUKERMAKT!

Hva er problemet?

Månedene, ukene, dagene og timene har gått fort siden jeg kom hjem fra Genève.
Det har faktisk blitt så mange av dem at jeg nesten har glemt historiene. Eller, ikke glemt. Forsvarsmekanismen i meg har forsøkt å glemme dem.
Og så sitter man der... En tirsdagskveld. Det siste jeg skal gjøre før jeg legger meg er å sjekke Facebook før søvnen tar meg.
På Facebook kan jeg lese om folk som ikke får lån på grunn av egenandelen som kreves av staten, om mengden gratis smertestillende staten deler ut over disk klokka 22 om kvelden og om at en politiker har tatt pappaperm..... Og kommentarerene og vinklingene tyder på at vi har ENORME problemer i landet vårt.

Jeg blir trist på vegne av hele det norske folk når jeg leser slikt jeg ikveld fikk lese på Facebook.

I Sør-Afrika begravde 34 mødre for noen uker siden sønnene sine som krevde rettigheter vi ser på som selvfølgeligheter.
Nye tall fra Bangladesh viser at 7 millioner(!!!!) barn jobber i fabrikker for å lage klær til deg og meg, fordi vi er for kjipe til å betale hva det koster å lage klær.
Og i Tyrkia er det 69 arbeider som om noen dager risikerer flere år i fengsel for å ha krevd det samme vi har her i Norge.

Neida, det er ikke alt som er perfekt her i landet og det finnes ting som helt klart må forbedres. Men i forhold til de over nevnte tingene...... Hva er egentlig problemet???

Norsk presses evige jag

De siste par dagene har det vært et voldsomt jag i media i forbindelse med "Sigrid saken".
La meg først gjøre en ting klinkende klart; saken er forferdelig og så trist at vi "vanlige" mennesker ikke kan fatte hvor jævlig dette er for familien hennes. Den eller de som har tatt livet av Sigrid bør straffes og straffes strengt.

Men så kan vi lese litt i media fra de siste dagene.
Istede for at media rapporterer hva som skjer i saken så har vi nå en situasjon hvor "journalister" jager nye og mer sensasjonelle overskrifter hver dag.
På forsiden av gårsdagens VG kunne man lese: "han DREPTE, han HJALP TIL"...... Så ifølge landets største avis kan vi nå legge denne saken bak oss. Den er løst. Det eneste som nå mangler er at VG faktisk avsier en dom. Få plassert disse mennene i gapestokk forran Oslo S så VG og resten av det jagende pressekorpset kan få tilfredsstilt sine perverse tanker om hva en rettsstat skal og bør være.

Alle mine tanker går til familien til Sigrid. Jeg håper de får all den hjelpen og støtten de trenger fra de menneskene de har rundt seg. Og at de i disse dager holder seg langt unna landets aviser og nyhetssendinger.

Hvil i fred Sigrid

34 døde arbeidere.

For en uke siden kom det ut nyheter fra Sør-Afrika om at 34 streikende gruvearbeidere hadde blitt drept etter at politiet hadde skutt mot streikende arbeidere som krevde mer i lønn......

I dag tjener disse arbeiderne mellom 4000 og 5000 rand i måneden for å jobbe i disse gruvene. Dette utgjør mellom 2800 og 3500 NOK.
Til sammenligning så koster det 3750 rand(2650 NOK) å leie en ett roms leilighet utenfor byene i Sør Afrika.
Kravet fra de streikende er at lønnen heves til 12 000 rand i måneden som er ca. 8500 NOK.

Firmaet som driver gruven satt i 2011 igjen 311 millioner dollar(1,8 milliarder NOK!)!
Det samme firmaet truet etter massakren med at alle ansatte som ikke gikk tilbake på jobb ville få sparken. Dette er et krav de senere har gått tilbake på, men det ble nå en gang fremmet.

Å finne den informasjonen jeg nå har funnet tok meg cirka 10 minutter. Norske avisers dekning av saken kan mildt sagt sies å være utrolig dårlig.
Man kan istede for nyheter lese om 1001 måter å gå ned 2 kilo på, at en kongelig fra England har vært naken og at Demi har festet med Stellan!!

Er det virkelig dette det norske folk vil lese om? Har det norske folk blitt en flokk kjendisjagende suppehuer?
Jeg tror ikke flertallet av det norske folk vil lese om det røret som VG daglig spyr ut. Jeg liker å tro at flertallet faktisk er opptatt av hva som skjer ute i resten av verden.

Jeg håper virkelig at gruvearbeiderne i Sør Afrika når frem med kravet sitt. Hvis de gjør det så kommer ingen av oss til å her i Norge lese om det i noen av de norske avisene..... Dessverre.

Lovens lange arm

Under tirsdagens sommerpatrulje i Vestfold ble to av de som var ute på patrulje bokstavelig talt jaget fra en bedrift som ble kontrollert.

For de av dere som ikke vet hva sommerpatruljen er for noe, så er dette LO's årlige patrulje for å kontroller at unge arbeidstakere får det de faktisk har krav på i sine jobber.
At denne patruljen i det hele tatt eksistere i 2012 i Norge er helt idiotisk!
I 2012 må altså unge tillitsvalgte i hele Norge tråle gater og bedrifter for å hjelpe de som for første gang tar del i det norske arbeidslivet. Burde ikke dette vært tatt hånd om i et av verdens absolutt rikeste land?
Er ikke norske arbeidsgivere tjent med å betale den lønnen som er å anse som rimelig til de unge arbeidstakerene som for første gang prøver seg i en sommerjobb?
Skjønner ikke norske arbeidsgivere at disse ungdommene en dag kommer ut i arbeidslivet og at disse menneskene da antageligvis kommer til å være relativt bitter på bedritne arbeidsgivere som behandlet dem som dritt?

At vi i 2012 må ha politibeskyttelse for å sjekke at folk får lønnen sin er skremmende og ikke en utvikling som noen i Norge er tjent med.

SKJERPINGS!!

Råtten restaurant

I dag på TB.no kan man lese om skatteetatens kontroll av utestedene i Tønsberg som ble gjort i forrige uke.
Her er saken

I det 5. kulepunktet finner man det som gjør saken spennende. Mange(!!) manglet arbeidskontrakt.
For mange er servitørjobben på sommeren i Tønsberg det første møtet med arbeidslivet.
Vi syns, som folk, tydeligvis at det er greit at unge mennesker blir behandlet dårlig, lønnet enda dårligere og at de opplever arbeidsforhold som vi andre ikke hadde funnet oss i.

Syns du det er greit at datteren eller sønnen din jobber på et sted hvor lønnen er dårlig og dagene er lange? Eller er det slik at sønnen eller datteren din ikke jobber på et slik sted, så da spiller det ikke noe rolle?

Neste uke starter LO's sommerpatrulje i Vestfold.... Jeg blir ikke overrasket om det dukker opp mer grums fra denne bransjen da.

More to come?

Hull i veien og været

Man har nå vært hjemme i Norge i 10 dager.
Det forventes av venner, familie og kollegaer at man nå er ferdig med hva man har sett og hørt de ukene man var i Genève.
Alle er selvfølgelig veldig nysgjerrige på hvordan det har vært i de 3 ukene man har vært avgårde....... Men hva skal man egentlig fortelle de som spør? Hvordan skal man med noen få ord, for det er kortversjonen de fleste vil ha, forklare alle inntrykkene fra 3 uker på en scene som for mange er helt ukjent?

10 dager tok det før jeg igjen var dullet inn i den bomullen som er min vanlige tilværelse.
Folk er opptatt av hull i veier, dårlig vær og hvor dyr bensinen har blitt.
Hvis jeg skulle startet en tirade om hvor jævlig folk på Fiji har det om dagen eller om hvor mange mennesker som de siste årene har blitt drept i Colombia så ville nok de fleste trodd på meg, men jeg tror ikke det er så mange som hadde orket å bry seg. Vi orker ikke å bry oss, vi har jo tross alt våre egne problemer.

Så mens jeg satt her på jobb og tenkte på hull i veien og dårlig vær så tikket det inn en e-post fra Lesbia Amezquita, fagforeningskvinne fra Guatemala, og jeg må innrømme at jeg skvatt til.
Hun takker meg i e-posten for min solidaritet og støtte. Og da begynner jeg å tenke..... Hva har egentlig jeg gjort etter at jeg kom hjem for å hjelpe disse menneskene? Hva gjør jeg for å sette saken dems på agendaen her i Norge?
Svaret er at jeg så langt har gjort fint lite med dette. Og igjen kommer denne følelsen av skam over meg. Skam over at jeg og mange med meg godtar på et vis at andre mennesker har det slik uten at vi gjør noe med det.
Jeg vil virkelig gjøre noe for disse menneskene, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.

Jeg har kontaktet LO for å høre om det er mulig å starte et prosjekt i Guatemala. Svaret jeg fikk kunne fortelle meg at det er flott jeg engasjerer meg, ment Guatemala er et land vi dessverre bare ser på fra utsiden i påvente av at de selv skal rydde opp. Når de har ryddet opp så kan vi hjelpe dem og fortelle dem hvordan en organisasjon burde vært bygd opp.

Svaret fra LO er ikke noe jeg kommer til å godta og jeg håper jeg kan få med meg flere som ikke syns det er greit at vi bare står på utsiden med henda i lomma.
Så får heller andre tenke på været og hull i veien.